hits

Blogg

- Det er ikke spillernes feil



De siste dagene har vrt hektiske p landslagsfronten. Drillo er i skelyset som mange ganger fr. S lenge jeg kan huske har Drillo alltid blitt hyllet av media som redningsmannen, som geniale Drillo.

N er stemningen en litt annen, kan man si. Og det med god grunn.

Fotball bestr for meg av lidenskap og underholdning. Det er tiltrekkende med spillere som ofrer alt og er s lidenskapelig at man fr troen p det umulige. Er man lidenskapelig p fotballbanen, skaper det ogs underholdning. Underholdning er ikke ndvendigvis bare pene finter og fine ml. Underholdning for meg er noe som gjr meg engasjert.

A-landslaget spilte fredag kveld 1-1 borte mot Albania. Det var nok en kjedelig kamp, hvor det virket som ikke engang spillerne lenger har troen p det vi driver med. Det stikk motsatte kan vi si om U21-gutta, som aldri slutter imponere. Det er en helt annen stemning.

Du ser p spillerne p banen at de ofrer alt og alltid har troen p det dem driver med. De tror ikke, de vet at de kan sl hvem som helst. Mot Israel var de fantastiske i banespillet, og det med en mann mindre. Mot England var banespillet s som s, men dem forsker iallfall. De har lyst til spille attraktiv og underholdende fotball. Se p mlet til Berget. Det Hvard Nilsen gjr der, kan man lete lenge etter p A-landslaget.

Det er ikke spillernes feil, for det er nok av spillere som har ferdigheter til det. Men nr de som styrer har en s destruktiv og utdatert spillestil, gis det ikke rom for det. Det er synd, men sant.

A-landslaget har jo veldig mange gode spillere. Dessverre ser dem middelmdige ut under Drillo. Det er jo et kjent scenario at spillere storspiller i den hjemlige ligaen, for s mislykkes totalt i landslagssammenheng.

Det har vrt mye snakk om at Stefan Johansen fortjener en plass p A-landslaget. Slik jeg ser det har han ikke noe der gjre. Usikker p om han selv vil heller. For all del, Stefan er en fantastisk spiller, men om han skal inn i ett lag som baserer hele spillet sitt p lange baller og dueller er jeg redd han vil mislykkes som mange andre.

Dette er ikke "rocket science". Man m vre blind for ikke se at det vi driver med p A-landslaget har gtt ut p dato. Som med alt annet her i verden, m man utvikle seg for henge med. Ogs i fotball. All re til Drillo, han har skapt mange store fotballyeblikk. Men jeg m rlig innrmme at det er lenge siden sist.

Usportslige spillere er noe av det verste jeg vet

En fotballkamp varer i 90 minutter. Ofte 90 lange minutter. Kroppen er full av adrenalin, og flelsene blandet med et slitent hode kan ofte fre til spontane reaksjoner. Hvor gr egentlig grensen for hvor drlig man skal tillate seg behandle andre mennesker bare fordi man er fotballspiller?

Usportslige spillere er noe av det verste jeg vet. Dem som setter sporten i et drlig lys, og setter seg selv foran laget. En som utpeker seg om dagen er Vikings Makthar Thioune. I lpet av kort tid har det vrt to episoder hvor han har mistet hodet totalt og satt klubben, medspillere og fotballen i drlig lys. Trenger mannen hjelp?

Frste episode var i forbindelse med dommer Svein Erik Edvartsen. Han er kanskje ikke den beste dommeren vi har, s jeg kan ha forstelse for at man blir frustrert og kan fle seg urettferdig behandlet. Men kalle dommeren ?jvla rasist? er fryktelig uprofesjonelt og flaut. Og som om ikke det var nok, flger han opp med vise dommerne fingeren etter kampslutt i cupkampen mot Bryne sist onsdag. Bra jobba!

De fleste fotballspillere i Tippeligaen er oppegende folk med iallfall ett bein plantet p bakken. Allikevel er det noen som sklir helt ut. Thioune er langt ifra den eneste. Det er som om man tror at popularitet er makt, og velger misbruke den for hva det er verdt. Jeg er veldig spent p hvordan Viking velger behandle saken. Greit at man er engasjert og kan bli frustrert i slutten av en fotballkamp, men en dommer er ogs et menneske og fortjener bli behandlet som det.

Er man fotballspiller i Tippeligaen, blir man automatisk ett forbilde. Og i det hviler det et ansvar. Og klarer ikke spilleren selv ta det ansvaret, er det ikke da klubbens ansvar vise hva dem str for? Jeg personlig hper han har spilt sin siste kamp i Tippeligaen.

Seriestart med bismak

N begynner det virkelig nrme seg seriestart. I lpet av de neste dgnene vil media tyte over av feite overskrifter, sterke meninger og opp- og nedturer. Det er stille fr stormen som det ofte er, men nr stormen frst kommer, er det som Northug ville sagt det; sirkus! Spr du meg, kommer stormen alt for tidlig i r!


Noen ganger er det hendelser som kan gjre meg litt brydd. Som f.eks. om mennesker gir uttrykk for at dem vil hre din mening, men totalt overser det om det ikke er i trd med det dem selv snker. For ta ett banalt eksempel. Noen lurer p om jeg vil ha taco eller pasta, og jeg skriker ut taco som en vill meksikaner. Det ble uansett servert pasta, og jeg tenker hvorfor spurte du i det hele tatt? Nr det gjelder NFF s fler jeg at dem er litt i samme bsen. I stedefor bare si snn skal det vre, s prver dem seg frst p gi uttrykk for at dem er pne for andres meninger I denne saken klubbene. Men nr den brede sttten ikke er der, kjrer dem plan B og trumfer gjennom sine egne agendaer, uten ta hensyn til klubbene som faktisk sitter igjen med regninga.


Det er noe helt spesielt med fotball. I og for seg all idrett, men kanskje spesielt fotball. Det har en evne til tiltrekke seg alle typer mennesker. Det er ikke alltid prestasjonene p banen som avgjr om tribunene er fulle eller tomme. Folk betaler jo tross alt for billettene p forhnd. Jo, over lang tid kanskje, men det er atmosfren, stemningen, menneskene som gjr det tiltrekkende. Nr NFF bestemmer seg for legge seriestart i tippeligaen tidligere enn noen gang er jeg spent p hva dem nsker oppn. Samtidig som Petter Northug skal kjempe for verdenscup seier sammenlagt og skape folkefest i holmenkollen, skal tippeligaen sparkes i gang p iskalde stadioner over hele landet. Hres ut som en drlig deal.


Det er iallefall en ting som er klart. En tidlig pning betyr strre utgifter og vil i det store bilde ramme de sm klubbene med stramme budsjetter hardest. Og har du naturgress p toppen av det hele vil det vre en nrmest umulig oppgave f banen klar, for ikke snakke om gjre banen fin igjen etter at banen har ftt juling i to ganger 45 minutter. Tippeligaen har ogs ftt kritikk for at det ikke er underholdende nok, at oss spillere ikke er godt nok trent. Nr startetskuddet da gr p gressmatter som minner mer om en ker enn en fotballbane, gjr ikke det utgangspunktet noe bedre.


Du oppfatter meg kanskje som en smule negativ n, og det kan jeg forst. Jeg gleder meg som en liten unge til komme i gang med sesongen! Men jeg har i lang tid hrt NFF snakke om at dem vil gjre tippeligaen mer attraktiv, og gi publikum ett bedre produkt. Slik jeg ser det bommer dem p alle omrder. La oss bare inderlig hpe at jeg tar feil!

Livet som fotballspiller

I denne bloggen vil jeg ta deg med bak kulissene i livet som fotballspiller. Fortelle om hvordan det er spille i tippeligaen og alt som omhandler det. Jeg vil komme med de ferskeste nyhetene, direkte fra innsiden. Mlet med bloggen er ikke selge ut andre fotballspillere, men gi deg et innblikk i livet som mange fotballspillere lever.

De fleste tror nok at det vre profesjonell fotballspiller er en evig opptur. Det kan jeg skrive under p at det ikke er. Det ligger knallhardt arbeid bak det som skjer ute p banen. Man skal vre trent til holde hy intensitet over 90 minutter, og i tillegg skal man vre istand til gjre gode valg nr pulsen ker og kampen nrmer seg slutten. Ikke bare skal man vre i fysisk toppform, man m ogs vre sterk mentalt.

Med andre ord er det s mange faktorer som spiller inn p hva man levererp banen.Man m takle kritikk fra medspillere, trenere ogfans. Man skal takle det fle seg urettferdig behandlet av treneren. Man blir satt p benken uten forklaring, og hrer fra mannen i gata at du suger. Klarer man ikke stenge alt dette ute, klarer man ikke prestere p et hyt niv i tippeligaen.

Men selvflgelig er det flest oppturer. Jeg er utrolig privilegert som fr betalt for holde p med det jeg elsker. Mange barn og unge i dag har akkurat samme drmmen som jeg hadde da jeg var liten. En dag. En dag.

Plutselig er den dagen der, som man alltid drmte om. S blir man vant til det, hverdagene innhenter oss og man kan s lett glemme gleden i fotballen midt opp i alt det som skjer rundt. Noen ganger er det lett, mens andre gangerm man bare stoppe opp og tenke tilbake til den drmmen man hadde p lkka,og minne seg selv p hvor heldigman er som fr leve ut drmmen man selv hadde og som s mange andre har.


Den hemmelige spilleren